Historie
Litt historie om Kvitnes Cup
Guttene bak cupen hadde lenge drømt om å lage en egen løkkecup, hvor det å delta skulle være like viktig som det å vinne. I det Kvalvåg-sønnene fikk seg gravemaskin i 2004, forstod vi alle at kanskje drømmen vår kunne gå i oppfyllelse. Det ble gravd opp store masser med stein og jord, og lagt skikkelig drenering og jord. Vår banemester tok et par telefoner til de store stadioene rundt om i landet og fikk vite hvilke typer frø som ble brukt, for Kvitnes Stadium skulle ikke være noe dårligere en de andre store stadionene i landet. Etter måneder med pleie, kom vinteren, og alle krysset fingrene for at matta skulle holde ut sin første norske vinter. I mai 2005 var matta i perfekt stand. Og klar for sin første cup.
Kvitnes Cup 2005.
Siden alle i styret jobber best under Skippertak-metoden, bestemte vi oss først å gjennomføre cupen to(!) uker før første kamp skulle starte. Etter en uke med knallhardt arbeid, telefoner, e-poster og jungeltelegrafer, hadde vi fått sponsorpenger og 16 lag fra hele Kristiansund og Frei. Nå manglet vi bare en fest etter cupen, dommere, mål, baller, krittmaskin, ballgutter, kioskvakter, sekretariat og det meste en cup bør ha. Pressemeldinger ble sendt ut til diverse nettsteder, og mange begynte å lure da vi sa at vi hadde fått med Roar Strand på årets cup. Det ingen visste var at det var muremester Roar Strand fra innersiden av Frei, og ikke den mer kjente på RBKs midtbane. Lokalavisen Tidens Krav tok også kontakt, og Kvitnes Cup fikk mer presseomtale enn de kunne drømme om. Den 23. juli 2005 var alt klart, og cupen kunne sparkes i gang.
23. juli 2005 ble Kvitnes Cup offisielt åpnet. I en veldig åpen kamp, hvor den første av i alt fire baller ble skutt på havet. En cup hvor gamle stjerner, sofagriser og gamle benkslitere kunne delta på lik linje med alle andre. Det viktigste var ikke å delta, men festen etterpå. 7th Heaven skrev seg inn i historiebøkene som Kvitnes Cups første vinner gjennom tidene, og kunne fornøyd ta med seg vandrepokalen hjem for et år.
Etter fotballfesten, startet en meget vellykket Afterball-fest, med vår trubadur Torkild Gundersen som oppstemmer. Etter mange timer med øl og historier, kunne styret legge seg med god samvittighet. Et kapitel av Kvitnes Cup var over, og det var meget bra.
Fortsettelsen følger – og ja, vi jobber fortsatt best under Skippertak-metoden.
Kvitnes Cup 2006 er også historie.
20 lag meldte seg på årets cup. Alt fra eldgamle veteraner til betalte fotballspillere. Og etter årets cup er hvertfall en ting klart. Cup er cup!
Halv ti startet sparket Ordfører Geir Gjenstø i gang cupen med en ferdigdempet vristpasning, og cupen var i gang. Kvitnes FC vant lekende lett mot Fesky Fesk & the Funky Bunch. Hadde ikke dette endt med hjemmeseier, hadde det trolig ikke blitt noen cup i det hele tatt.
Årets cup hadde gamle fjes fra året før, og noen nye. En fin blanding mellom gode og veldig dårlige fotballspillere. Og noen midt i mellom. En cup for alle, med andre ord. Og spilte ikke disse herlige fotballspillerne kamp, satt de på vår egen store tribune(ikke laget av Vegar Lønnheim, TV-Nordvest, men sponset av Lønnheim Entreprenør! Dårlig journalistikk.). Her satt festglade deltakere og vanlige menn og kvinner i gata og smilte og lo(prøver å sette mørerekord i å bruke ordet og), mens de spiste pølse og Kvitnesbrød laget i casa Kvalvåg. Stemningen var det ingenting å si på. For den var magisk.
Da alle kampene var ferdigspilt, sto Plysjbyen fra Plysjbyen som vinnere. Raketter ble skutt opp og champagnen ble sprettet. Da var det bare festen som gjenstod. Og hvilken fest. Over 200 tørste laget en fest ingen på Kvitnes har sett maken til. Noen sto i Perrys Pub hele kvelden, og andre sto konstant i toalettkø. Mens Torkild, Harald og Per Olav spilte feil, satt alle rundt bordene sine og koste seg med øl og hamburgere ala Blatter. Bestemannsprisen og æresprisen ble delt ut til Goma Allstars og Allan Miller, mens årets Bestekvinnspris ble gitt til Carina Kjønnøy som takket manager Torgeir Ovesen for alt.
Da er det bare å samle krefter til neste år. Takk for festen, både før og etter ølkranene åpnet.
(kvitnescup.no har sikkert glemt noe, da noe av internminnet sluttet å virke på slutten av kvelden)
No bli d cup
2007 er året vi flytter lista en meter opp i været. Større tribuner, større telt, større underholdningsverdi og flere spillere og supportere.
Fotballcupen spilles for første gang over to dager. Vi starter forsiktig på fredag med noen få kamper, slik at alle de 32 lagene som er påmeldt skal få tid til å spille i cupen vår. Fredagskveld blir også de siste forberedelsene gjort før den store dagen på lørdag.
Lørdagen er en suksess fra første stund. I ettertid ser vi at vi la alle underholdningslagene altfor tidlig på dagen. Dette blir forbedret til neste år. Ellers ser vi veldig god fotball utover i turneringen. Og det er fantastisk stemning på de tre tribunene. Til slutt møtes to gamle travere i finalen. Plysjbyen som vant cupen i 2006, møter 7th Heaven som vant tidenes første turnering i 2005. Og i 2007 trakk 7th Heaven det lengste strået etter et bikkjeslagsmål uten like.
Etter fotballcupen, er det tid for å sosialerisere seg og hedre de beste. Kvitnes Cup kårer årets manager, årets keeper, årets forsvarsspiller, årets midtbanespiller, årets spiss og publikumsprisen. Årets spiller går til Torgeir Ovesen, som har tatt over stafettpinnen fra Goma Allstars - mens æresprisen går til Ellen Hoem for fantastisk dugnadsarbeid før, under og etter cupen.
Alt i alt en veldig godt gjennomført cup, med masse glad ungdom i sin beste alder. Vi gleder og gruer oss til neste år. Vi gleder oss til å samle fotballvenner til et sosialt lag, men føler vi har lagt lista veldig høyt til neste år. Men når målet er å bli verdens beste løkkecup, så må vi bare stå på.
Bære kom i sokkalæst - før her e aille æresgjest!
På to timer ble cupen overfylt med lag, og 36 lag meldte seg på(nå skal det sies at et lag trekte seg dagen før cupen, og et lag ikke møtte opp) 2008 er året hvor været klaffer perfekt. Dugnadsånden før cupen er ikke noe å skrive hjem om, og været på dugnadene var så dårlig at vi ikke akkurat gledet oss til cup.
Men så sparket Geir Gjengstø i gang cupen fredag 18. juli, og da ble det søren klype meg sol. Og etter dette kunne det virke som at sola aldri gikk ned. For den sto på hele helga og gjorde sin del av jobben. Sin del av jobben gjorde også speakerne som satt og kommenterte gjennom hele dagen. Skryt skal også de som hadde kontroll på kampoppsett og EDB'n som vi nå har valgt å kalle det. Kiosksalget gikk strålende og bargjengen gjorde en fantastisk innsats selv med mange hendvendelser når det skummet som mest. Flott jobba!
Fotballcupen ble en fryd for fotballhjerter. Både gode og dårlige prestasjoner, men alltid med livet som innsats. Til syvende og sist var det Stockport FC som var det beste laget, etter å ha slått Kvitnes FC 1 5-1 i finalen.
Under årets cup har styret i Kvitnes Cup forstått verdien av dugnadsånden, og hvor viktig det er for en så "liten" cup som Kvitnes Cup. Derfor valgte vi å gi årets bestemannspris til en som har vært på alle dugnader, som har jobbet for to på disse dugnadene og som i tillegg har satt en ramme og en standard på hvordan et Pikelag på Kvitnes Cup kan oppføre seg. Uten Piker 14 og Espen Sevaldsen hadde Kvitnes Cup vært kjedeligere. Årets bestemannspris ble utdelt til Espen Sevaldsen.
En annen grunn til at cupen har blitt så bra som den har blitt, er cupsangene. Mye av æren til dette har Torkild Gundersen Kjevik, selv om vi har vært lei av at han har "fesket det til" et par ganger, så har han alltid levert varene. Han har i tillegg til å ha laget toner til sang hvert år, også spilt fotball og i band på hver Kvitnes Cup gjennom tidene. Æresprisen gikk fortjent til Torkild Gundersen Kjevik som fikk utlevert Kvitnes FC drakt.
Årets lag ble Øyvind Fiske Bunse(Stockport FC), Marthe Murberg(Måsan IL), Lars Jørgen Melland(Rensvik FK) og Kim Roger Solli-Sæther(Stockport FC), mens årets benksliter ble Anders Aandahl(Fesky Fesk and the Funky Bunch). Årets manager ble Måsan IL's Martin Kanck på 12 år - som har en stor fremtid foran seg som manager.
Vi håper alle koste seg på fredag og lørdag, og kanskje sees vi igjen til neste år? Hvem vet..
...ein cup å bli gla ti!
