Oppladning til Kvitnes Cup

Spillere fra ulike lag på årets Kvitnes Cup gjennomførte lørdag styrkeprøven Trondheim - Kristiansund på sykkel. En manndomsprøve av de sjeldne, som ikke skal gjentas med det første, i følge de fire.

Etter et langt år med eksamenslesing og jobb bestemte fire kamerater, som alle spiller for ulike lag ved årets Kvitnes Cup, seg for å teste seg selv ved å sykle fra Trondheim til Kristiansund. Turen var både et treningsopplegg og et lite promotering-stunt før cupen. Ståle Møllegård (7th Heaven) foreslo idéen til Per Olav Kvalvåg (Kvitnes FC) som fikk med seg Vegar Lønnheim (Bronselaget) og Kjetil Stokke (Innersia) på "moroa". Som en sikkerthetsanstaltning hadde de fire med seg en følgebil ført av Vidar Hoem Ovesen (Fesky Fesk and the Funky Bunch).

Turen startet fra Samfundet i Trondheim rundt én time før starten på rittet Trondheim - Oslo klokken 06:50, og gikk videre over Kyrksæterøra, Aure, Tustna og til Kristiansund. Turen tok i alt rundt åtte og en halv time inkludert pauser og var en hard psykisk og fysisk påkjenning for deltakerne. Ovesen i følgebilen klarte å forsove seg til starten og nådde igjen rytterne med matrasjoner først på Kyrksæterøra. Da hadde energien nesten tatt slutt etter den harde klatreetappen over Hemkjølen.
-Vi var så utsultet på det tidspunktet at vi vurderte å spise hverandre, heter det i en kommentar fra Møllegård.
Likevel var starten av løpet preget av godt humør og pågangsmot.

Det var ikke før stigningen opp til Fylkesgrensa ved Årvåg at kruttet virkelig begynte å gå tomt.

-Flere ganger var smertene så store og motivasjonen var så lav at jeg tenkte det ville være lettere å bare frontkollidere med en bil, sier Kvalvåg.

Det var heller ikke fritt for at noen tapre tårer trillet på slutten av løpet. Men når endelig Klippfiskjærringa på piren kunne møte kameratene med en god klem, føltes det likevel som om bragden var verd slitet. På spørsmål om hvem som var i best form før cupen svarer guttene solidarisk:

-Sykkelsport er, på samme måte som løkkefotball, en lagidrett der alle tar sin tørn og gir alt for laget. Vi så derfor ikke på dette som en konkurranse.
Selv om spiriten var på topp like etter løpet og bragden ble feiret med en tur på byen, kommer det likevel til å gå en god stund før noen av guttene setter sine såre baker på et sykkelsete igjen er de enige om.

(Utklipp fra Tidens Krav 25. juni 2007)

Fotnote: En av deltagerne gav seg i Gomabakken, gjett hvem og hvorfor i gjesteboka.